Fredag ettermiddag/kveld
På Keflavik ble vi plukket opp av tidligere elever fra Nordfjord Folkehøgskule og kjørt til et speiderhus der de hadde ordnet overnatting til oss. Videre ble vi invitert på middag hjemme med nyfisket, grillet islandsk ørret. Det ble en fin kveld i hovedstaden Reykjavik. En stor takk til Kolbeinn, Thomas og Josef som virkelig ordnet alt for oss.

Tidlig lørdag morgen
Etter en kort natt var det tidlig opp for å sjekke inn på flyplassen, vi ble attpåtil hentet av våre venner. Vi var ute i meget god tid og hadde alt for mye bagasje. Det var vi ikke alene om, en annen ekspedisjon skulle også med samme fly i tillegg til mye frakt. AirIceland visste råd og satte like godt opp et ekstra fraktfly til Constable Pynt (Grønland), slik av vi skulle få plass til all bagsjen vår og deres frakt. Vi fikk derfor sjekket inn våre 7 tunge kolli og måtte ikke betale noe ekstra. Etter to timer venting i en veldig liten terminalbyggning fikk vi tatt ombord vår relativt tunge håndbagasje og installert oss i Dash8-100 maskinen. Alt så veldig bra ut da vi lettet, men etter noen titals fortsatt hjulene ute. Kan noen ha glemt å ta ut "landing gear safety-pin" undret Ragnar seg. Like etterpå så vi en liten rød vimpel inn under motoren og det gikk ikke mange sekundene før kapteinen var på høytalaren. "Vi har problemer med å få opp landingshjulene, så vi må lande igjen". Etter en liten sightseeing over Reykjavik, tok vi igjen bakken. Bakkmannskapet kom løpende og fant fort feilen. Kapteinen kunne etterpå fortelle at jo, det var safety-pin'en som ikke var fjernet (denne hindrer landingshjulene å bli trukket inn på bakken ved lengre opphold). Etter å ha fått noe mer fuel ombord, var vi igjen klar for turen til Constable Pynt (Grønland).

Flygningen dit gikk som smurt, med kjempeutsikt over et enormt islandskap. Store isfjell og masser av drivis, spisse fjelltopper, dype daler og store breer. Vi landet på den vesle flyplassen langt der nord på Grønland. Etter at vi og pilotene hadde fått oss en liten pause, dro vi sørover igjen. Denne gangen fløy vi virkelig over innlandsisen og kystfjellene. I det strålende været var det bare å nyte den to timer lange flyturen. Vi landet i Kulusuk der det var sommerstemning og stor aktivitet. Hektisk bagasjeinnsjekking løste seg selv med språkproblemer. Air Greenland sviktet oss ikke og alle fekk med seg all sin store bagasje. Vi måtte dog vente på at helikopteret skulle ta unna trafikken, men til slutt ble det vår tur. Helikopterturen med det elegante Bell 212 maskinen var kanskje noe av det mest spektakulære vi har vært med på; En utrolig utsikt og virkelig elegant flygning lavt over isfjell, skjær og snødekte topper. I Tasiilaq ble vi overraskende kontaktet av en ukjent mann, var det ikke vi som skulle bo på Hotel Angmagssilak? Så det var bare å legge inn all vår bagasje i den store bilen og straks etter var vi på hotellet. Makan til service skal en lete lenge etter, vi hadde jo ikke gitt beskjed om når vi kom.

I Tasiilaq
Vi ble sjarmert av den lille byen fra første stund, her var folk ute i gatene for å nye solen og det flotte været. Barn og ungdom spilte fotball i gatene, mens andre vandret rolig rundt. All vår bagasje var kommet vel frem, postpakken vi sendte tidlige i vår lå også å ventet på oss og alt var såre vell. Vi ruslet rundt på vår egen sightseeing i byen og slappet av frem til middag.

I morgen skal vi ordne turustyret vårt, pakke pulkene og forberede oss på tur. Mandag formiddag får vi handlet inn det vi trenger av varer og forsyninger. På ettermiddagen flyr vi så ut til bygden Isortoq, som er utgangspunktet for turen vår. Her skal vi den første dagen ha følge av en lokal Inuitt (eskimo) med et hundespann.

Værvarselet vi mottar fra vår metrolog Mads Christensen viser at det skal være fint lettskyet og pent vær fremover. Dette liker vi å høre og ser frem til flere slike varsler.
Hilsen fra Thomas og Ragnar som sitter i en utmerket (og gratis) internetcafe på skolen i Tasiilaq.
Øystein, Maria, Kristine og Inger hilser også.