Grønland

Grønland er verdens største øy med et areal på 2 166 086 km², hvorav 410 449 km² er isfritt. Dermed er cirka 81% av øya dekket av is. Geografisk hører den til Nord-Amerika, men politisk til Europa. Grønlands offisielle navn er Kalaallit Nunaat som betyr grønlendernes land. Antall innbyggere er ca 57100 (pr. des. 2006) og ca 15500 av disse bor i hovedstaden Nuuk. Offisielle språk er Grønlandsk (på grønlandsk: kalaallisut, «menneskenes språk») og dansk, der Grønlandsk snakkes av omtrent 50.000 innbyggere. De fleste behersker begge språk, men det er noen som kun bruker Grønlandsk og også noen som bare bruker dansk. Engelsk er utbredt som tredjespråk

Litt historie
Grønland inngikk i Norgesveldet i 1251, men ble formelt avstatt til Danmark i 1814 og er i likhet med Færøyene en del av det danske riksfelleskap. Etter en folkeavstemning i 1978 fikk Grønland selvstyre med virkning fra 1. mai 1979. Med dette overførtes mye av kompetansen og ansvaret fra danske politiske myndigheter til grønlandske politiske myndigheter. Man har gradvis overtatt mer og mer av det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret fra den danske stat.

Flagget symboliserer solen, havet og innlandsisen. Nasjonaldagen er på årets lengste dag, 21.juni.

Nuuk (Godthåb)

Nuuk er hovedstaden i Grønland og ligger ved munningen av Godthåbsfjorden på vestkysten, ca. 240 km. syd for polarsirkelen. Klimaet er lavarktisk med en gjennomsnittstemperatur på syv grader i juli og minus åtte i januar. 1. januar 2005 hadde byen 15 501 innbyggere, som inkluderer både inuitter/eskimoer og dansker, samt personer av inuittisk opprinnelse med dansk som morsmål. Da Grønland fikk selvstyre i 1979 ble navnet Nuuk tatt i bruk av kommunen, selv om navnet Godthåb fremdeles brukes på dansk og av de danskspråklige innbyggerne i byen.

Byer og bygder langs fjordene og kysten
Nesten alle på Grønland bor langs kysten og fjordene. Det er 18  byer og rundt 60 bygder av forskjellig størrelse. Det er først og fremst på på vestkysten det bor litt folk, omtrent 52000, mens det langs flere tusen kilometer på østkysten bare bor litt over 3000 personer. En del av bygdene er meget små, hvor der typisk bor 30-75 innbyggere, mens der kun er noen få som har over 200 innbyggere. Befolkningen fordeler seg på rundt 9.456 i Grønlands 60 bygder og 47.086 i byene.

Transport
Det er nesten ingen veier på Grønland og mesteparten av transporten skjer på sjø eller i lufta. Kangerlussuaq, eller Søndre Strømsfjord på dansk, fungerer som hub når det gjeld innenlands flytrafikk. Her har Air Greenland nesten daglige flyavganger til København. I tillegg har Narsaruaq helt sør i landet også flygninger til København. På østkysten har Kulusuk (ved Tasiilaq) og Constable point (ved Ittoqqortoomiit/Scoresbysund) ruteflygninger fra Reykjavik med fly avc typen Fokker50 eller Dash8. Mellom bosettningen på vestkysten er det ruteflygninger med mindre fly (Dash7) eller helikopter (S61), noen steder er det flere avganger til dagen, mens mindre steder gjerne bare har 2 flygninger i uka.

Nytt av året er en rute med Air Greenland fra Baltimore i Usa til Kangerlussauq, samt at Air Iceland også flyr fra Reykjavik til Nuuk og Kangerlussauq. De aller fleste turister kommer til Grønland via Kangerlussauq, Narsaruaq eller Kulusuk. Mens det på vestkysten benyttes en del persontrafikk til sjøs i den isfrie perioden, begrenser det seg til godstrafikk på østkysten.

 

 
Klima
Klimaet på Grønland er overveiende arktisk, som betyr at middeltemperaturen selv i årets varmeste måned ikke når over +10°C. I dalen, som ligger i forlengelse av fjordene, overstiger middeltemperaturen likevel såvidt grensen på +10°C. Den store utstrekning medfører betydelige klimatiske variationer mellem Nord- og Sydgrønland, men der er også store variasjoner mellom kystområdene, spesielt mellom områda hvor der er åpent vann hele året, og områder lenger inne i landet.

Åpent hav virker i sommermånederne avkjølende på luften, mens det i vinterperioden virker oppvarmende. Derfor er vinteren mild og sommeren kølig langs kysten i det sydlige Grønland, mens det langs kysten nord for åpenvannsområdet er kjølig sommer og kald vinter.

Nedbørsforholdene varierer, i Sydgrønland varierer den årlige nedbørsmengden fra ca. 800 til over 1.400 mm. Lenre nordpå og inne i landet aftar nedbørsmengdene krafti. I de nordligste deler og inne i landet er den årlige nedbør under 200 mm, mens den enkelte steder, f.eks. i Peary Land, er så ubetydelig, at området kan betegnes som arktisk ørken.

 

 

 

Innlandsisen
Innlandsisen, eller "The Greenland Ice Sheet" som den kalles på engelsk, dekker omtrent 80pst av arealet på Grønland og er det nest største isarealet etter Antarktis. Innlandsisen er nesten 2400km lang i nord-sør retning  og har største bredde på 1100km. Gjennomsnittshøgden over havet er 2135 meter og det høyeste punktet er 3290 moh.  Isen er mellom 2 og 3km tykk og skulle alt dette smelte, ville verdenshavene stige med over 7 meter. Isen som idag er på grønland er opp til 110.000 år gammel. Den massive vekten av isen har trykt ned sentrale deler av av Grønland, slik at store deler av landjorda nå er like i nærheten av sjønivå, men altså med 2-3000 meter is over seg. I kanten av isen er det imidlertid fjellkjeder som definerer utkanten. Temperaturen på isen er generelt mye lavere enn på resten av Grønland, med den laveste årsgjennomsnittstemperaturen i sentrale deler nord på innlandsisen. 

Det høyeste fjellet er forøvirg Gunnbjørn (3,700 m).

 

Nasjonalpark
Grønlands Nasjonalpark omfatter hele den nordøstlige del av Grønland nord for Ittoqqortoormiit (Scoresbysund). Den strekker seg fra Knud Rasmussens land i nord til Mesters Vig i øst. Dette er verdens største nationalpark med et areal på. 972.000 km² og en kyststrekning på i alt 18.000 km og inkluderer både de høyeste delen av den nordlige halvkules største iskappe og verdens nordligste landområder med tilgrensende isdekkede havområder, hvor forskellige Inuitkulturer gennem tusener av år har kunnet oprpetholde livet på basis af de høyarktiske dyrearter. Vinteren er lang og havet er frosset til ni måneder om året.

Grønlands Nationalpark skiller seg fra liknende parker ved at der kreves innreise og oppholdstillatelse fra Dansk Polarcenter. Bortsett fra et par værstasjoner og Siriuspatruljen er området ikke bebodd. Ittoqqortoormiit (Scoresbysund) er et mye brukt utgangspunkt for turister og ekspedisjoner med havkajak, båt eller hundeslede til den øde nordøstgrønlandske nasjonallpark.

Også ved aktiviteter på innlandisen og en del andre steder på Grønland, er det påkrevd med tillatelse fra Dansk Polarcenter samt søk- og redningsforsikring.

Det ble i 2006 bestemt at hjemmestyret på Grønland skal overta den funksjonen Dansk Polarcenter har i forhold til å gi tillatelser til ekspedisjoner, men denne overføringen av myndighet er ikke enda blitt gjennomført. 

 

 

Økonomi
Grønland har siden 1990 hatt en viss nedgang i eksportvarer på grunn av stengingen av de siste bly- og sinkgruvene i 1990. Økonomien er idag kritisk avhenging av fiske og fiskeeksport, der rekefiske er den desidert største inntektsstrømmen med 56pst av alle eksport. Offentlig sektor spiller en dominerende rolle i Grønlands økonomi. Omtrent halvparten av hjemmestyrets budsjett kommer fra tilskudd fra den danske stat. Dette blokktilskuddet utgjorde i 2003 utgjorde 2.952 millioner danske kroner. Totalbudsjettet var i 2003 omtrent 7500 milloner danske kroner. BNP er 9.178 millioner kr og BNP per capita ca 0,2 milloner kr (2002)

Turistme har  blitt en viktig inntektskilde mange steder på Grønland og her er det også en viss vekstmulighet. Dette er imidlertid noe begrenset på grunn av kort sessong og høye kostnader. De siste årene har det også vært en viss ny aktivitet i forhold til leting etter mineral og hyrdokarboner, men det vil ta mange år før en eventuelt ser resultatet av dette.  

Grønlands økonomi hadde negativ vekst tidlig på 90-tallet, men har siden 1993 forbedra seg. Hjemmestyret på Grønland (The Greenland Home Rule Government, GHRG) har ført en streng økonomisk politikk siden 80-tallet og dette har vært med på å bringe overskudd og lav inflasjon.

Utenrikspolitikk og forsvar
Grønlands hjemmestyre har ikke kontroll over utenrikspolitikk eller militære styrker. Danmark har ansvaret for forsvaret av Grønland og har flere mindre baser. Nord på Grønland operer den kjente Siriuspatruljen.

Under den kalde krigen var Grønland av stor strategisk betydning. USA opprettet en rekke stasjoner og baser flere steder på Grønland. Som en del av en nordlig radar-ring ble det blandt annet ble det bygget og driftet 2 radarstasjoner inne på isen, DYE2 og DYE3. Disse stasjonene ble lagt ned på slutten av 80-tallet. Den mest kjente amerikanske engasjementet på Grønland er kanskje Thule Air Base (grønlandsk: Pituffik) langt nordvest på Grønland. Denne er en av få amerikanske baser på Grønland som fortsatt er i drift. Imidlertid er aktiviteten der relativt stor og en omfattende oppgradering pågår. Radarstasjonen inngår i det kommende rakettskjoldet til USA.

Eksterne ressurser
Sermitsiaq
Nettavis: http://sermitsiaq.gl/

-Wikipedia
Dansk versjon:
http://da.wikipedia.org/wiki/Grønland
Engelsk versjon: http://en.wikipedia.org/wiki/Greenland

-Hjemmestyret
http://www.nanoq.gl/

-Værmelding Grønland
DMI.dk: http://www.dmi.dk/dmi/index/gronland/

-Eastgreenland.com
Turistinformasjon: http://Eastgreenland.com

 

 

 

——————————-
En del av innholdet på denne sida er hentet fra Wikipedias norske, danske og engelske versjoner.
http://wikipedia.org. Foto credits: Paul Cziko,Uwe Pieper,Uta Wollf,Steve Jurvetson,Michael Haferkamp (wikipedia commons, gpl/cc)
———————————–

 

Kommentarer